Fikenallergi?

På fredag fikk jeg en merkelig allergisk reaksjon. Jeg vet ikke helt hva det kom av, og jeg vet ikke når det slo ut. Men på torsdag var jeg sengeliggende. Jeg spiste ikke noe rart, bortsett fra jogurt. Det ene begeret var med ingefær og den andre var med fiken. Fiken har jeg aldri spist før, så jeg holder den som min hovedmistenkte. Resultatet er nupper og skjolder i huden i ansiktet, nakken, ørene, armer og hender og jeg har hovnet opp over alt. Og det klør og svir og brenner! Jeg har ikke hatt en slik allergisk reaksjon siden jeg var allergisk mot sitrus-frukt. For å dempe det smører jeg meg inn med krem og tar allergitabletter i håp om å se noen lunde normal ut til julekonserten på søndag.
Jeg skal da overleve dette også...men det er svært ubehagelig.

På penicillinkur

Nåja...vi er ikke helt sikre på hva som har satt seg i halsen min. Legen ringte inn en resept på Penicillin, og det begynte jeg på i går. Jeg har ihvertfall ikke feber nå og er på beina, men er fryktelig sliten i kroppen og orker ikke mye før jeg må legge meg nedpå. Så er det bare å håpe at jeg blir bedre raskt, så blir det kanskje båttur på meg i år også. Men jeg reiser ikke noe sted så lenge jeg har vondt i halsen.

Virus i halsen

Så var jeg syk igjen. Det var heldigvis ikke streptokokker denne gangen, men mest sannsynlig et virus i halsen. Jeg ligger strakt ut med tidvis høy feber og ingen matlyst. Heldigvis har jeg ikke hatt noen feberfantasier ennå, for det er fryktelig slitsomt. Tiden bruker jeg opp ved å se på TV og på film. Jeg begynner å bli ganske lei. Nå har jeg trosset feberen litt og spist for å få i meg noe mat. Det er deilig med litt miljøforandring fra stua til kjøkkenet. Men nå orker jeg ikke mer..tilbake til sengen..

Streptokokker igjen?

Jeg har hatt en veldig sår hals siden fredag, og den gir seg ikke. Nå mistenker jeg at det er del tre av streptokokkføljetongen som har ankommet. Heldigvis skal jeg til legen i morgen (egentlig for noe annet), så da får jeg sjekket det opp.

Snufse

...også ble jeg forkjøla. Hvor mange ganger må jeg si at slik har jeg ikke tid til?

Strikking og sykdom

Jeg må tilstå! Strikkedillaen fra i sommer har på nytt kommet over meg. Jeg har begynt på en veske som jeg håper blir ferdig til påske. Den er rettstrikket og skal bli 34 cm lang før jeg kan begynne på den alltid like spennende avfellingen og lage bærerem. Fargen er kommunist/dypgrønn og jeg er allerede litt lei av den...neida, det er bare 5 bunter igjen. Bilde kommer når den er ferdig.
Også har jeg oppdaget at jeg ikke trenger Trafikalt grunnkurs ettersom jeg har mopedførerbevis (fra 1996). Så da er det bare å gjøre store, åpne plasser i Oslo utrygge. Men først må jeg vente til tåka og bomullen har letta fra hodet mitt, halsen ikke hoster og svir og resten av kroppen innser at jeg ikke skal sove dagen lang. Med andre ord: jeg er syk! Det er absolutt det verste jeg vet å hangle slik over lengre tid. Hvorfor kan det ikke slå ut i full blomst med en gang? Heldigvis har jeg min egen, personlige sykepleier som passer på. Det går nok over bare jeg klarer å ta det med ro. Heldigvis har jeg strikkingen å ta meg til. Det er jo en relativt sittestillende aktivitet.