Når villdyret våkner

Mitt indre villdyr våknet for omtrent en uke siden. Siden august 2004 har jeg vært lakto-ovo-pesco-vegetarianer med hang mot viltkjøtt. Jeg sluttet å spise industrikjøtt fordi jeg ble dårlig av å spise det selv og å se andre spise det. Dessuten var det sterke dyrevernshensyn inne i bildet. Men etter en gjennomtenkning av kostholdet mitt (jeg gidder ikke styre med bønner, linser og kikerter), en forestående reise til Russland (hvor vegetarmat ikke er lett tilgjengelig) og vissheten om hvor kjipt det er å måtte tilpasse alle besøksmiddager til at jeg er sær i kosten, kom jeg frem til at ulempene skygger sterkt over fordelene. Jeg er lei av å innta et arsenal av kosttilskudd hver dag når jeg faktisk kan få det gjennom maten. Så nå er det andre (kjøtt)boller på brødskiva. Faktisk har jeg fått så dilla på kjøtt igjen at jeg går og fantaserer om både sprøstekt og rått bacon til de merkligste tider på døgnet. Den første uka nå har jeg vært litt ekstrem, men det roer seg ned nå. Stakkars magen min fikk et lettere sjokk, men det går også over. Nå gleder jeg meg til å spise det jeg får servert, med visse haker: Jeg vil fortsatt være sær og litt kresen. Grensa går ved innmat (og andre ting jeg måtte synes er ekkelt)!