Ny mobiltelefon

Ikke nok med at den stasjonære pcen min takket for seg da vi kom hjem fra Russland, så tok min kjære SonyEricsson mobil K700 kvelden i forigårs. Det var nøyaktig ett år og tre måneder siden jeg kjøpte den. I går morges ble jeg vekket av Eirik med en "Siv, jeg tror vi må ut og kjøpe ny telefon til deg i dag". Jeg var særdeles morgengretten ettersom telefonen min måtte byttes ut bare på grunn av at lademekanismen brakk inni ladehullet. Derfor har jeg ikke kontaktene mine, ikke ringetonen min eller bilde av Eirik når han ringer eller sender melding, også sitter jeg med en dyr deskstand som jeg ikke kan bruke nå siden kontaktene ikke er de samme. Verden er fæl! Men jeg fikk da en ny telefon til en krone, en SonyEricsson K750, som jeg håper at jeg vil skjønne etterhvert. Den har så mye fancy greier at jeg føler meg skikkelig gammel. Jeg skjønner jo ikke hva jeg skal med alt dette, blant annet et lys som kan sende SOS i morse! Jaja...den dagen jeg har skjønt dette går vel denne også i stykker.

Ny laptop

Nå har jeg grint i et halvt år om at jeg vil ha en laptop. Så da hovedkortet på den fire år gamle stasjonære pcen min sa takk for seg forrige uke ville det være en overdrivelse å si at jeg ble lei meg. I dag dro jeg på Siba og kjøpte meg en fin Toshiba som jeg fikk for nettpris pluss frakt. Endelig har jeg en pc som ikke bråker eller skrur seg av og på etter eget velbefinnende og som jeg faktisk kan stole på. Det er en grunn til at jeg ikke har lagret noe viktig på harddisken min, men fraktet alt med meg på en minnepinne. Nå er det slutt på de tider da jeg må dekryptere skolenotatene min fra forelesninger for å taste dem inn i word - jeg har faktisk fått meg gratisprogrammet OpenOffice. Så nå sitter Eirik og jeg sammen på kjøkkenet med hver vår laptoppå kjøkkenbordet og ser på hverandre av og til. Det er nesten som når vi skyper med hverandre de kveldene vi ikke er sammen. Jeg er blitt så glad i min lille, vakre laptop og jeg gleder meg til stundene vi skal tilbringe sammen i årene som kommer. Sukk.

GameCube hipp-hurra!

En artig, liten sak. Eirik liker ikke dataspill, men nå har vi kjøpt oss en GameCube fra min barndoms leverandør av tv-spill. Jeg er så fornøyd! Og det morsomte er at jeg kan se en stor anelse av entusiasme hos Eirik når han spiller. Selvsagt gjorde han dette kun for å redde tastaturet på laptopen sin fra Hedins engasjerte spilling...hihihi. At valget falt på Nintendo er fordi de har flest barnevennlige spill..og Zelda!