Positiv Mental Innstilling

I dag sto jeg opp klokken 6:05 frivillig fordi jeg fikk lyst til det. Det kaller jeg en god PMI!

Når villdyret våkner

Mitt indre villdyr våknet for omtrent en uke siden. Siden august 2004 har jeg vært lakto-ovo-pesco-vegetarianer med hang mot viltkjøtt. Jeg sluttet å spise industrikjøtt fordi jeg ble dårlig av å spise det selv og å se andre spise det. Dessuten var det sterke dyrevernshensyn inne i bildet. Men etter en gjennomtenkning av kostholdet mitt (jeg gidder ikke styre med bønner, linser og kikerter), en forestående reise til Russland (hvor vegetarmat ikke er lett tilgjengelig) og vissheten om hvor kjipt det er å måtte tilpasse alle besøksmiddager til at jeg er sær i kosten, kom jeg frem til at ulempene skygger sterkt over fordelene. Jeg er lei av å innta et arsenal av kosttilskudd hver dag når jeg faktisk kan få det gjennom maten. Så nå er det andre (kjøtt)boller på brødskiva. Faktisk har jeg fått så dilla på kjøtt igjen at jeg går og fantaserer om både sprøstekt og rått bacon til de merkligste tider på døgnet. Den første uka nå har jeg vært litt ekstrem, men det roer seg ned nå. Stakkars magen min fikk et lettere sjokk, men det går også over. Nå gleder jeg meg til å spise det jeg får servert, med visse haker: Jeg vil fortsatt være sær og litt kresen. Grensa går ved innmat (og andre ting jeg måtte synes er ekkelt)!

Dobbelbursdag

I dag er det min tur til å ha bursdag, jeg blir 26 år! Av Ida i den ene klassen min fikk jeg Mambakarameller og en Shrek godtepose. Av meg selv skal jeg få en hårklipp. I kveld har Eirik og jeg fått barnefri av foreldrene hans, så vi skal ut og spise for pengene jeg fikk av mamma og pappa.
Den ene søsteren min har også bursdag i dag, hun blir 28 år. Gratulerer med dagen til deg også!

Men en ting må jeg si: Det er fryktelig å måtte stå opp halv sju om morgenen på sin egen bursdag! På jobben min har jeg alltid søkt og fått permisjon på dagen min. Men det går ikke på skolen. *Sukk!*

Hvem er jeg?

Hvem har ikke stilt seg det spørsmålet? Jeg vet ikke svaret selv når det gjelder meg, men jeg jobber med saken. Jeg vet hvem jeg har vært og hvem jeg vil være. Det jeg ikke vet helt ennå er hvem jeg er nå, i dette øyeblikket.
I mellomtiden kan jeg svare på hva jeg er. For tiden er jeg først og fremst en litteraturstudent. I mine øyne er jeg en håpløs sådan, men jeg prøver! På grunn av en slitsom, men nødvendig psykisk knekk da jeg begynte å studere er jeg forsinket i graden min. Hvor forsinket vet jeg ikke. Det kommer an på hvor flink jeg er de to påfølgende semestrene. Er jeg heldig kan jeg ende opp med bare ett semesters forsinkelse, men da skal absolutt alt i livet mitt gå etter planen. Jeg tror jeg ender opp på ett års etterheng. Men slikt skjer når Murphys lov er så sterk som den har vært hittil i livet mitt. En stor takk til alle som har hjulpet meg, dere vet hvem dere er! Men nå håper jeg at det vil gå bedre med meg. Jeg har fått meg en kjæreste som er akkuratt slik jeg vil at en kjæreste skal være. Som ekstrautstyr kom det en 5-årig gutt. Han er så skjønn! Det er veldig rart å gå fra å være alene til å ha kjæreste med barn. Jeg hadde faktisk ikke trodd at jeg noen gang skulle bli stemor, men jeg må si at jeg liker situasjonen veldig godt. Tenk å få et barn uten å gjøre noen innsats selv. Jeg er også mor for to katter. De bor ikke sammen med meg på grunn av dyreholdsforbud der jeg bor. Men jeg er på leting etter et katte -og sivvennlig sted å bo her i oslo. Det er ikke lett….eller billig.