O smerte!

Og den visdomstanna satt godt, det kan jeg love deg! Tannlegen brukte en time på å jekke, rugge og dra i den. Jeg fikk så mye bedøvelse at jeg ikke kunne spytte til slutt, bare sikle ned i vasken. Kjevebenet mitt fikk en skikkelig omgang juling, og jeg var godt hoven da han var ferdig med meg. Men ut kom tanna etter at han gav han seg hen til borret for å dele den i to og fortsette med atter uendelig draing. Da han begynte å sy gikk bedøvelsen sakte ut...jeg kjente hvert sting for å si det sånn. Det er andre gang i mitt liv at det borres i tennene mine. Første gangen var også en vrien visdomstann.

Og nå sitter jeg halvdopa med et smertehelvete som ikke gir seg, jeg knasker Forte-tabletter når jeg kjenner at det rykker til. Men det er betydelig bedre enn å ha en totalt unødvendig tann bakerst i kjeven som bare driver ugang og gjør meg syk, og tannlegen var raus med smertestillende til meg. Jeg er sykemeldt over helga, så jeg får blitt med på Hedins 6-årsdag på søndag. Jeg håper bare at smertene er over til da. Den siste visdomstannen min har ennå ikke vist tegn på at den vil komme frem, og det holder jeg med den i. Den har det best der den er.

Jeg har så vidt klart å slurpe i meg litt rett-i-koppen-tomatsuppe. Eirik har lovet meg Dream-is med sjokolade eller karamell når han kommer hjem. Den er kald og jeg håper på instant lindring (og litt medfølelse).