Er jeg egentlig klar?

Da jeg var på min vei mot Blindern i dag satt jeg på t-banen og lurte på om kjørelæreren min hadde fått oppkjøringstime til meg. I samme øyeblikk plinget det inn en melding på mobilen min om at han hadde fått time til meg. Dette er meldingen jeg har gledet meg til helt fram til den kom. Jeg trodde jeg var klar, men nå har jeg bare en vanvittig prestasjonsangst! Første tanke som falt inn i hodet mitt var: "Åh, ved alle guder! Jeg skal kjøre opp!"

Snufse

...også ble jeg forkjøla. Hvor mange ganger må jeg si at slik har jeg ikke tid til?

Новости из Норвегии

Ryktet om at Eirik og jeg er kjærester har nå spredd seg til russisk media, som slår saken stort opp på disse nyhetssidene over hele landet. I et kort notat fra Kreml ønsker president Putin oss lykke til.

(En litt kjedeligere forklaring er at vår kjære venn Svetlojar har lånt et bilde fra Eirik sin blogg for å illustrere en artikkel han har skrevet om en undersøkelse som er gjort angående tiltrekning og øyenfarge. Og ikke om oss..)

Det bør kanskje nevnes at jeg har lånt denne posten fra Eirik sin blogg. Jeg har bare skrevet den litt om.

Bibliotekar, jeg?

Det ser ut til at jeg (igjen) har bestemt meg for hva jeg skal gjøre post-Blindern (eller etter bachelorgraden min i nordisk litteratur). På Høyskolen i Oslo har de biblioteksstudier, og første året der kan tas som selvstendig studium enten ved vanlig skolegang eller som fjernundervisning. Lånekassen har sagt at jeg har fem semestre igjen med rett til støtte etter bachelorgraden, så det er opp til meg hva jeg velger å gjøre. Å ta ett år på bibliotek vil nok øke sjansene mine for relevant jobb betraktelig, enn hvis jeg bare sitter og er ubrukelig akademikernisse.
Så jeg har to valg: 1.) Fortsette som student ett år til og utsette alle planer om barn og jobb eller 2.) Fortsette plan om barn og jobb, og studere på kvelden hjemme. Dersom jeg velger det første vil jeg være ferdig samtidig med Eirik og så begynne å tenke på barn og jobb, men om jeg velger det siste vil jeg kunne jobbe fra sommeren av og tenke på barn når Eirik er ferdig. Det er ikke et lett valg.....jeg skal ta kontakt med en studieveileder på Høyskolen for å snakke litt rundt det. Uansett må jeg ha bestemt meg innen 15.april, for det er søknadsfristen til Samordna opptak.

Ingen smerte

I går hadde jeg den første dagen på lenge uten noen smerter etter at jeg trakk visdomstannen. Jeg har altså hatt mer eller mindre konstante smerter siden slutten av september, men nå er de borte. Det er en visdomstann igjen. Den gjør lurt i å holde seg i ro..lenge!

Foreldremøte

Mamma og pappa møtte Eirik sine foreldre i voksenbursdagen til Hedin i dag. Det er alltid skummelt når ens foreldre møter den utkårdes foreldre for første gang. Men det gikk veldig fint, og det så ut til at de likte hverandre. Det er jo godt, da er vi ett skritt videre i forholdet vårt. Det var da på tide etter 10 måneder!

Bursdagsgutt på 6 år

I dag har vi en bursdagsgutt hjemme. Hedin blir 6 år gammel.
Hurra!
Det skal feires med voksenbursdag i dag og barnebursdag på torsdag.

Månen funderer

Jeg så et fint dikt på t-banen her om dagen. Det var på en av diktplakatene fra Dikt underveis.

Månen funderer:
Er de som ser på meg i natt
de samme
som for tusener år siden?

ABBAS KIAROSTAMI (F. 1940)
Ifølge med vinden,
Oversatt av Nina Zandjani og Arne Ruste, Tiden 2006

O smerte!

Og den visdomstanna satt godt, det kan jeg love deg! Tannlegen brukte en time på å jekke, rugge og dra i den. Jeg fikk så mye bedøvelse at jeg ikke kunne spytte til slutt, bare sikle ned i vasken. Kjevebenet mitt fikk en skikkelig omgang juling, og jeg var godt hoven da han var ferdig med meg. Men ut kom tanna etter at han gav han seg hen til borret for å dele den i to og fortsette med atter uendelig draing. Da han begynte å sy gikk bedøvelsen sakte ut...jeg kjente hvert sting for å si det sånn. Det er andre gang i mitt liv at det borres i tennene mine. Første gangen var også en vrien visdomstann.

Og nå sitter jeg halvdopa med et smertehelvete som ikke gir seg, jeg knasker Forte-tabletter når jeg kjenner at det rykker til. Men det er betydelig bedre enn å ha en totalt unødvendig tann bakerst i kjeven som bare driver ugang og gjør meg syk, og tannlegen var raus med smertestillende til meg. Jeg er sykemeldt over helga, så jeg får blitt med på Hedins 6-årsdag på søndag. Jeg håper bare at smertene er over til da. Den siste visdomstannen min har ennå ikke vist tegn på at den vil komme frem, og det holder jeg med den i. Den har det best der den er.

Jeg har så vidt klart å slurpe i meg litt rett-i-koppen-tomatsuppe. Eirik har lovet meg Dream-is med sjokolade eller karamell når han kommer hjem. Den er kald og jeg håper på instant lindring (og litt medfølelse).

?%&¤# visdomstann

I en uke nå har jeg gått og hanglet med feber, kvalme, hodepine og slapphet. I går fikk jeg en migrene fra en annen verden, og den sitter fortsatt. Jeg har en mistanke om at kjernen til all denne pine kommer fra den tredje visdomstannen min. I morgen skal jeg til tannlegen, og tanna skal ut uansett hvor godt den sitter. Jeg forlater ikke tannlegestolen med tanna på rot!