Jeg sitter her med et stort tomrom inni meg, og lurer på om det kan fylles med sjokoladeis..men hva er grunnen til dette tomrommet? Jo, nå skal du få høre:
I dag hadde jeg oppkjøring på trafikkstasjonen ved Kjeller. Både kjørelæreren min og jeg var optimistiske og mente at dette skulle gå bra. Men det gjorde det ikke...
I følge sensoren kjørte jeg både vel og bra, men det var enkelte episoder og detaljer som ikke var så bra. Det er nettopp de tingene jeg har slitt med i hele sommer, men som jeg nå har fått kontroll over. Så hvorfor gikk det galt? Kjørelæreren min uttrykte det slik at: "når spenningen går opp, går prestasjonen ned", og det har han nok helt rett i. Det så ut som at han ble skikkelig skuffa og trodde med en gang ikke på meg da jeg sa hvordan det hadde gått. Jeg måtte jobbe hardt for ikke å gråte, for jeg var så skuffa over meg selv. Og det at jeg klarer å drite meg ut på noe som jeg har jobbet så hardt med, det gjør meg bare sint på meg selv! Det er så unødvendig (og dyrt) å stryke på oppkjøringen. Da jeg ringte til mamma etterpå var det bare så vidt at jeg ikke begynte å gråte. Jeg vet ikke om hun hørte det. Da jeg snakket med Eirik kom tårene, men vi kunne ikke snakke lenge fordi han var på jobb, så jeg holdt det inni meg. Jeg kommer kanskje til å være litt betuttet i helgen. Men jeg skal skrive oppgave, så jeg må bare skjerpe meg.
Om fire uker har jeg en ny sjanse. Fire uker er lenge! Men jeg skal bruke tiden til å kjøre mye med Eirik i området rundt Kjeller og jobbe litt med min egen psyke. Forhåpentlig er jeg mer ydmyk og avslappet når den tiden kommer. Står jeg da får jeg lappen til jul. Det hadde vært tidenes julepresang!
Så kanskje jeg ikke trenger den sjokoladeisen allikevel?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Spis sjokoladeis og kos deg nå,litt å trøste seg på trenger du.Så skal du se at dette går mye bedre til neste gang.Ha en god helg og ikke tenk for mye på dette i helgen.Alexander tok av gipsen i dag han er kjempe happy.Hils alle dine.
klem fra Unn Merethe :)
Det ble middag og trøst hos svigers i stedet. Jeg er ikke fullt så trist og lei nå, men det henger litt igjen. En liten del av stoltheten min er bitte litte granne såret.
Hils til Alexander fra meg. Jeg håper at bruddet hans har grodd ordentlig.
Alle mine hilser tilbake :)
Synd at det ikke gikk som du hadde haapet paa, men er ikke realiteten slik at de aller fleste stryker paa foerste forsoek? Hoeres ut som om du vet hva du maa jobbe med, saa vi faar krysse fingrene igjen om fire uker! Lykke til med oppgaven - jeg skriver oppgave i helgen jeg ogsaa (om variabler som kan "spaa" hvem som har nytte av kognitiv adferdsterapi for sosial angst). Den skal ikke inn foer om en og en halv uke, men jeg skal paa konferanse i Chicago neste helg og da blir det nok daarlig med skriving...
Alle forjener sjokoladeis, uansett hvor eller når. Stå på, vit at du ikke er alene om å ha strøket på første forsøk ;-)
Dakal... det er lov å gråte, Siv! Veldig lov!
Enig med PK, ta den sjokoladeisen uansprett, du.
*klemme*
Legg inn en kommentar