Kom mai du skjønne milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde, fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne, at jeg igjen deg så.
Akk - kjære mai, hvor gjerne gadd jeg i marken gå.
Om vin'tern kan man have så mangt et tidsfordriv,
man kan i snøen trave, åja, et lystig liv.
Men når seg lerker svinge, mot sky med liflig slag
på engen om å springe, det er en annen sak.
og la ved bekk og kilde, fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne, at jeg igjen deg så.
Akk - kjære mai, hvor gjerne gadd jeg i marken gå.
D. Jæger
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar